De tidligere hagekunstnere anså alm som en særegenhet. Av den grunn finnes svært mange 200 til 300 år gamle almekjemper i norske parker. Almesyken er på nasjonal lavgir fremmarsj.  

Etter Almesyken ankom Kværnardalen Oslo først 1963 og senere i 1981 som påvist på Tøyen: Har foreløpig nasjonalt sett ”bensin på bålet”/- smitteeffekten uteblitt. Professor ved NLH, Halvor Solheim er kanskje den personen som kan mest om sykdommen her til lands;
-Vi får jo inn enkelte prøver og jeg forsøker å holde meg litt orientert, men en total oversikt mangler. Almesyken ser imidlertid ikke ut til å spre seg noe særlig utover Oslofjord området. Den er i Grenland (Porsgrunn/Skien). Almesyken har også vært i Kristiansand, men det ser ikke ut som om den har etablert seg der. Sykdommen sprer seg sakte utover i Oslofjord-området, både inn i Østfold og opp i Romerike, Ringerike og Eikern-området. Det er utrolig mange almetre i Oslo f.eks. som ikke er angrepet tatt i betraktning at den aggressive rasen av sykdommen har vært der i mer enn 20 år, avslutter professor Solheim.  

Vi ba faglig leder for bytrær ved Friluftsetaten i Oslo, Tore Næss forteller om Almesyken i Tigerstaden; - Fra 1988 tok vi opp kampen mot det økende antall sykdomstilfeller; 100 trær ble årlig fjernet. En fikk da de nødvendige bevilgninger. Men 1995 var det siste året man i Oslo lette etter sykdommen ettersom den politiske viljen fra dentid manglet. Uten penger til registrering vet en i dag ikke hvor mye almesmitte som er i Oslo. Men, det er mye. Norsk institutt for skogforskning stipulerte at det finnes totalt 112 000 Almetrær i Oslo. Hvor mye som er smittet er uvisst. - Videre ser en for seg å velge et nytt treslag når Almen er borte. Slik har vi gjennom nybeplantning handlet i Frognerparken, påpeker Tore Næss.

Cirka 7 mil nord for Oslo finner minhage.com Randi Marit Klemmestad som er Driftsingeniør i Ringerike kommune, Hønefoss:

- Vi fjernet ei Alm på Ask kirkegård for 3 år siden. Dette er eneste og første registrete episoden av Almesyken i Hønefoss. Sykdommen var registrert i flere tilfeller i Lier tidligere og der har en fjernet mange trær. Og så kom den dessverre over fjorden. En regner med at det finnes flere tilfeller i Hønefoss på ville trær, avslutter Randi Marit Klemmestad. 

April 1998 ble almesyken funnet isolert til et tre i Løbergveien i Bergen.

Fakta om Almesyke, almesykesopp

  • Almetrær trives best på varme steder i Sør-Norge. Nordligste forekomst er Beiarn i Nordland. I Norden kan Almetreet bli inntil 500 år. Treet er sterkt mot vind og sjø og tåler frost godt. Blant de kjendte høyreiste kroner finner vi det største almetreet på en kirkegård i Risør; det er 35 meter høyt og har en diameter på 1,36 meter. 
  • Almesyken spres gjennom sopp og biller. Ved hjelp av soppen smitter trærne hverandre gjennom røttene. Almesplintboreren, (en liten bille), transporterer soppsmitten med seg over større avstander.
  • Asiatiske almetrær er resistente mot almesyken. Flere land, blant annet England, Nederland og Italia forsøker nå å foredle sin egen alm ved å krysse med disse.
  • Det er bare eldre almetrær som blir angrepet, arten kan derfor overleve i buskform.
  • I 1991 ble 2395 trær registerte som angrepet av almesyken. 1992: 2234   1993: 6756.

Utbroderte detaljer om Almesyke/- almesykesopp  

Engelsk: Dutch elm disease

Vitenskapelig navn: Ophiostoma novo-ulmi

Forekomst:
Almesyke har bølget i to epidemier over Europa, Nord-Amerika og deler av Asia og etterlatt seg en brøkdel av den opprinnelige almebestanden i live.
De viktigste infeksjonssentra i Norge er Oslo og Drammen. Per i dag har store deler av Vestfold og Østfold fått angrep  

”Lite strå kan velte stort lass”. Over, Almesplittborrern ”Scolytus laevis”

Symptom:
Almesyke er en visnesykdom: Bladvisningen starter omtrent 3 uker etter angrep av almesykesoppen, Ophiostoma novo-ulmi. Bladene blir gule, deretter brune og de krøller seg sammen. Skjer sykdomsutviklingen svært raskt begynner bladene å krølle seg sammen mens de ennå er grønne. Symptomene er først synlige i den delen av kronen som blir smittet. Når smitte skjer ved rotkontakt starter visningen nederst i kronen og hele treet blir raskt infisert. Treets fenolproduksjon, som forsvars på soppinntrengning, gir en karakteristisk mørkfarging i veden i siste årring.

Årsaksforhold:
Almesyke forårsakes av en sekksporesopp, Ophiostoma novo-ulmi. Soppen har små fruktlegemer, med liten åpning, hvor sporene tyter ut i en slimmasse. Spredning av almesyke kan skje på tre forskjellige måter. Over korte distanser kan spredning skje til nabotrær via rotkontakt. Spredning over litt avstand skjer imidlertid med insekter; sporene er klebrige og festes til den ujevne insektkroppen. I Norge er det er bare den lille almesplintboreren, Scolytus laevis, som frakter sporene. Almesplintborere legger egg i døende eller dødt almevirke på forsommeren. Etter en tid borer larvene seg inni veden, hvor de overvintrer. Pupper dannes utpå våren, mens de voksne billene flyr ut på forsommeren. Før eggleggingen foretar de imidlertid et næringsgnag i friske trær. Ved dette næringsgnaget kan almesyke bli overført til helt friske trær hvis billene er klekket i angrepne trær.
Langdistansespredning skjer ved transport av infiserte tredeler/tømmer.

Skoglig betydning:
Almesyken er en av de verste sykdommer som har rammet trær. Den eneste sikre måten å bekjempe almesyke på er ved fjerning og destruksjon av angrepne trær fortest mulig.

Øvrig forveksling
Kan forveksles med frostskader, mekaniske skader, saltskader eller forurensingskader. Den typiske mørkfargingen i siste årring vil imidlertid mangle ved andre årsaker til visning enn almesykesoppen.

Kilde; diverse internettartikler og intervjuer i minhage.com`s regi.