Godthap Gravlund

Gravlunden i skogen

Når naturen hjelper anleggsgartnerne litt, vil det ikke ta lang tid før den nye Steinsskogen gravlund på Godthåp i Bærum ser ut til å ha eksistert i mange år, vakkert beliggende mellom de tette åsryggene og de åpne jordene ved Øverland gård. Hovedentreprenør for det spesielle kirkegårdsanlegget har vært Sandefjords-firmaet Marthinsen & Duvholt A/S.
*

Tekst: Per Olav Berg
Foto: Per Olav Berg og Øivind Kofstad
*

Småbilder er tildels utsnitt.
Dobbeltklikk for å få full størrelse + tekst.
Bestilling av bilder: post@minhage.com

På avstand ser du bare den øverste del av det 17 meter høye buede klokketårnet i plasstøpt hvit betong. Hele anlegget er prosjektert som en skogskirkegård. Resultatet, etter at første byggetrinn ble innviet 9. juni, virker særdeles vellykket. Med tiden vil det virke som om du må ta deg opp fra parkeringsplassen og gå inn i skogen for å komme til gravlunden, som vil bestå av 27 urnefelt og 6 kistefelt med plass til 6500 graver når anlegget ferdigstilles neste år.

Gravlunden vil også ha plass til egne muslimske avdelinger. Disse feltene ligger vridd i terrenget i forhold til de øvrige feltene for å være vendt mot Mekka.

Forsinkelser
Steinsskogen gravlund består av 135 dekar, hvorav 45 dekar var dyrket mark og 90 dekar var løvskog og kratt. Arbeidene med den nye gravlunden startet høsten 2000, med rydding av 38 dekar edelløvskog og flytting av 10 dekar med skogsbunn, som senere er lagt tilbake i randsonene mellom eksisterende vegetasjon og gravfeltene. Opprinnelig skulle skogsbunnen flyttes som ”torv i hele flak”. Men det gikk ikke.

Fra hovedporten med stolper i granitt går veien fra parkeringsplassen langs natursteinsmuren og inn i
skogskirkegården. Driftsbygningen i bakgrunnen.

Skogsbunnen var for det meste grunn og steinete, uten gras og lyng som bant torvlaget sammen.
Oppstarten ble sterkt forsinket på grunn av store nedbørsmengder denne høsten. Jordmassene fra de dyrkede arealene ble ikke doset sammen før etter første tele. Det skapte en rekke vanskeligheter med plenleggingen utover i prosjektet. Anleggsgartnerne fikk igjen problemene med svært fuktige jordmasser året etter, da eksisterende jord skulle legges tilbake. Blant annet gikk det ikke an å kjøre utpå med utstyr og det var umulig å legge plen høsten 2001. Det ble en hektisk innspurt våren 2002 i stedet, blant annet med utlegging av 6000 kvm ferdigplen rett før åpningsseremonien 9. juni.

Forutsetningene
Arealet som ble regulert til kirkegårdsformålet, har stor verdi for friluftsinteressene i Bærum og som gammelt og variert kulturlandskap i småskala. Innenfor planområdet ligger det bevaringsverdige bygninger og kulturminner fra forhistorisk tid. En av Bærums best bevarte kalkovner med skjerp og tilførselsveier grenser inntil området i syd. Inne på området er det flere rydningsrøyser. Spor av eldre kulturlag er registrert og ble innpasset i kirkegårdsplanen.
Området har et rikt fugleliv og er et trekk- og tilholdssted for elg og rådyr. Vegetasjonen er karakteristisk for de kalkrike områdene i Bærum, med variert tresammensetning av varmekjære løvtrær, som ask, lønn, lind og alm. Her er også velutviklede busk- og feltsjikt med store forekomster av blåveis, Maria nøkleblom og liljekonvall.

Store og små koller og åser av kalkrik berggrunn domineres av løvskog og hasselkratt. Innimellom lå jorder med løsmasseavsetninger av marinleire. Det dannes derfor varierte og intime landskapsrom på tomten, i tillegg til at tomten er lukket fra omverdenen på grunn av terrenget og vegetasjonen. Her skapes rom for intimitet og ro, og flere steder er det utsiktspunkt hvor vi kan se utover bygda og fjorden. Alt dette var viktige forutsetninger for landskapsarkitektene.
– Reguleringsplan, topografien og vegetasjonen har vært styrende for utformingen av kirkegården, forteller landskapsarkitekt MNLA Geir Pettersen hos Grindaker A/S.

Planløsningen
– Ulike funksjoner som parkering, driftsbygg, driftsgård, kontor og seremonibygg er lokalisert omkring og inntil en langstrakt natursteinsmur. De store og flate jordene er benyttet til gravfelt. Stedvis er arealer på åsryggene benyttet til urnegravfelt.
En vakker natursteinsmur er med på å ordne parkeringsarealene. Besøkende får en spasertur med passe lengde og med synsinntrykk som er med på å stemme sinnet for deres besøk her.
Veiene på kirkegården er 2,5 m brede og er lagt i overgangen mellom de åpne flatene med gravfelt og de vegetasjonskledte kollene. Midt ute på flatene er det anlagt grusarmerte grasstier. Markeringen av stiene skjer kun ved en nedsenkning i terrenget. Her og der utvides nedsenkningene seg til små plasser og ”pausearealer”, hvor det står en benk, en enkel vannpost og trær, på en liten skiferhelleplass. Trærne skiller seg ut fra vegetasjonen for øvrig, og er kanskje et flerstammet epletre, et pæretre eller en hengeask, forklarer landskapsarkitekt Geir Pettersen.

Arbeidet

Hovedentreprisen for anleggsarbeidene, som Marthinsen & Duvholt A/S i Sandefjord utfører, er på ca. 25 mill, pluss tiltransporterte underentrepriser med over 2000 kvm natursteinsmur og vanningsanlegg. Det er montert 750 meter stålgjerde med hovedport og biporter og 700 meter flettverksgjerde. Vannpostene er fra Tyskland med overflate av sandblåst betong.
Anleggsgartner Øivind Kofstad A/S i Drammen er underentreprenør på grøntanlegget, med oppdrag for ca. 5,8 mill kroner eks. avgifter. Arbeidet til Øivind Kofstad A/S har blant annet bestått i hugging av skogsbunn, flytting av vegetasjonsdekke, kantsteinsarbeider, legging av storgatestein, 600 kvm SF-stein og over 6000 m² med ferdigplenen.
Hovedentreprisen til Marthinsen & Duvholt omfatter blant annet 320 meter vei med asfalt, 700 meter gruset hovedvei, 1650 meter gruset internvei, og 2700 kvm parkeringsareal. Det er anlagt 38 dekar med gressarealer og lagt 2500 meter med drensgrøfter for kistegravfelt. Drensvann herfra går via spillvannsystemet og blir renset. I tillegg til eksisterende jordmasser på området er det kjørt inn ca 50 000 kbm mer underskuddsmasse. I alt er 10 000 kbm med jordmasser på gravfeltene gjennomgravd og rensket for stor stein i en dybde på 190 cm,
Alt overvann i området går i fordrøyningsbasseng i grunnen.

Anleggsleder Lasse Jensen hos Marthinsen & Duvholt synes det er utfordrende å få være med på utformingen av en helt ny kirkegård.

Anleggsgartnermester Øivind Kofstad la 6000 kvm ferdigplen. I bakgrunnen en av de nye gravstøttene i limtre som skal vises i en fast utstilling på gravlunden.

Det er prosjektert vanningsanlegg på alle grasarealer. Pop-up teleskopsprederne som blir benyttet styres fra driftsbygget.

Klokketårnet
Klokketårnet er utført i plasstøpt hvit betong. Tårnet er en halvsylindrisk skallkonstruksjon, bygget med manuell utført bueskive-forskaling av bord. Betongtårnet står forankret med injiserte bolter i fjell.
Klokken henger i en bjelke mellom to utsparinger i skallkonstruksjonen, som er utformet slik at den akustiske lyden slår innover mot gravlunden ved begravelser.
*

Steinmurene Anleggsgartnermester Tranby A/S på Lysaker ble halvferdig med å bygge steinmurene før ferien. I alt skal de altså føre opp 2000 kvm med mur og 1000 kvm med skifer ved vannpostene av materialer fra steinbrudd i Jondalen, Hardanger.

3. generasjon i firmaet; Jan Tranby, forteller til minhage.com at de brukte noe tid i begynnelsen på å finne riktig bemanning og bruk av utstyr. Den første tiden var de også plaget med noe dårlig stein.
– Arbeidet går dobbelt så raskt nå, som det gjorde i fjor vinter, da vi hadde opptil 15 prosent svinn. Vi er blitt flinkere til å splitte opp steinen og utnytte den bedre. Steinen bør ha jevn liggeflate på begge sider og helst ikke med for skrå ender, da det fører til stygge fuger.
Murene er tosidige og er fylt opp med 16/22 pukk i midten. For hver meter støper vi et 10 cm tykt lag for å binde muren sammen, forklarer Jan Tranby.
– Hva slags utstyr bruker dere?
– Vi bruker en 5-tonns gravemaskin med en hydraulisk klype; en tradisjonell tømmerklype. Den første tiden forsøkte vi oss med en vanlig mekanisk klype med kjetting, men det fungerte ikke, uten at vi måtte være én mann ekstra hele tiden. Nå er vi tre mann bare på den øverste delen; en mann i graveren, en på bakken og en oppe på muren som spetter steinene på plass, sier Jan Tranby, som legger til at dette er en jobb de har stor glede av. Firmaet har lang erfaring med tørre og støpte steinmurer.